8.
Vilhelm C.
Dato: 24. januar 1958
Når jeg ser hva andre har satset og ofret, vil jeg jo også gjerne yte min lille skjerv.
Brev 1
24. januar 1958
Kjære herr Grodal,
Hjertelig takk for Deres brev. Deres interesse for mitt tilfelle er rørende. Jeg skylder Dem imidlertid å opplyse om at jeg på ingen måte lever isolert. Seksuelt plukker jeg opp det som måtte komme i min vei, men bare én gang hos hver, for ikke å binde noen. Det forholder seg nemlig slik at jeg har en fortrolig venn. Et vennskap i full tillit og forståelse. Dessverre hadde han før jeg traff ham gått inn i et ekteskap. Dessverre for ham, dessverre for henne, dessverre for meg. Det hindrer oss jo i å leve sammen, men det finnes ingen hindringer for vår åndelige forening. Derfor har jeg intet behov for et nytt bekjentskap her i landet.
Jeg er ikke ulykkelig i min situasjon. Men jeg er Dem, herr Grodal, dypt takknemlig for Deres velvilje, og ikke minst for Deres bok.
Deres hengivne,
Vilhelm C.
Brev 2
24. februar 1958
Kjære F. G.,
Tusen takk for brevet. Ja, jeg har ikke lagt skjul på at jeg har hatt store betenkeligheter med hensyn til et medlemskap i Det Norske Forbundet av 1948. For Dem er foreningen gammel og kjent, for meg ny og ukjent. Det ligger svært mange timers grubling bak avgjørelsen. En ting er å kjenne seg selv. En ting er å være klar over at ens gode venner er informert. Noe ganske annet er det plutselig en dag å stå ansikt til ansikt med et stort antall fremmede mennesker. Selv om man vet at disse menneskene er folk man naturlig skulle ha mer til felles med enn alle andre.
Jeg har i alminnelighet ikke vanskelig for å treffe en avgjørelse, men det har kostet meg mer enn De aner å gå til det skritt jeg nu har tatt. Jeg gjorde det mer fordi jeg i grunnen ser det som en plikt, enn for at det skulle være til hjelp for meg personlig. Jeg har det jo på ingen måte ille. Når jeg ser hva andre har satset og ofret, vil jeg jo også gjerne yte min lille skjerv. Jeg har bare måttet ha litt tid til å venne meg til tanken. Det føles som å skulle forlate en verden for å gå over i en helt ny. En ny og temmelig ukjent. Dette er nok litt oppe i skyene, men jeg har faktisk følt det slik.
Takk igjen for Deres henvendelse til den utenlandske forbindelse. Fint for meg å få en slik kontakt. Jeg er nemlig av de mennesker som lever til tider sterkt, jeg vegeterer ikke, og det er mitt håp at jeg hvert år kan bo utenlands en tid. Det koster penger, men jeg har alltid syntes at det er vel anvendt. Jeg kan betro Dem at jeg har hatt mye moro i mitt liv. Jeg liker å slåss litt med verden.
Takk og hilsen
Deres Vilhelm C.
Original manus
