9. desember 1957

Herr Finn Grodal.

Først vil jeg få takke Dem for denhøyst aktuelle boka «Vi som føler annerledes «, som brakte meg ut av grublerierog fortvilelse om hva som var i vegen med meg. Den har greitt og saklig fortaltat jeg er homofil.

Hva jeg har fått gå igjennom i mitt liv, i fullstendig uvitenhet om hva som var i veien med meg, må jeg bare hoppe over, ellers ville det bli en like tykk bok som «Vi som føler annerledes».

Jeg er 30 år, og i ca. 15 år har jeg vært ubevisst homofil. At jeg lever er et under, for jeg har mange selvmordsforsøk bak meg.

Som 18-åring hadde jeg mitt første nervesammenbrudd, som resulterte i behandling av nervelege uten resultat. I den senere tid har jeg forsøkt å legge mitt problem fram for en lege, men er bare blitt møtt med et hånlig flir. Det er lettelse å vite at det er fler som har det på samme måten som meg og at det kan finnes en sjanse til å leve et lykkelig liv selv om en er homofil.

Av gode venner har jeg mange, men ikke noen av dem, som jeg vet, er homofile, og ingen har jeg funnet å kunne betro meg til. Det finnes sikkert de som har det på samme måten som meg, her i byen, men hvordan jeg skal komme i kontakt med dem, er meg en uløselig gåte. Jeg er født og oppvokst på landet og litt tilbakeholden av natur.

Om De kunne sette meg i forbindelse med “Det Norske Forbundet av 1948“, ville jeg være Dem meget takknemlig. Til eventuelt svar vedlegger jeg svarporto.

Med en varm takk for det lys De hartent for meg og de mange ulykkelige homofile, med Deres bok, avslutter jeg dette brev.

Ærbødigst

Yngvar S.